Top Guidelines Of beste medisin mot angst og depresjon
Wiki Article
Historisk sett har medisin mot depresjon vært kontroversielt. I begynnelsen var trisykliske antidepressiva og MAOI de eneste tilgjengelige alternativene, Guys de hadde begrensede fordeler og mange bivirkninger.
Mens det er vanskelig å måle depresjon på en konkret måte, har forskning vist at medisiner kan ha en positiv effekt på pasienters depressive symptomer. Studier har vist at opptil 70% av pasienter som tar antidepressiva opplever en reduksjon i sværhet av symptomer, og omtrent halvparten av pasientene viser en betydelig bedring etter seks til åtte uker med behandling.
Historisk sett har medisin mot depresjon vært en revolusjon innen psykiatriens felt. Tidligere var behandlingen begrenset til elektrokonvulsiv terapi og psykoterapi.
Kort fortalt er kognitiv atferdsterapi en style samtaleterapi der behandleren hjelper pasienten å endre uhensiktsmessige tankemønstre og atferd. Ofte er kognitiv terapi alene tilstrekkelig, Guys spesielt ved kombinasjon av angst og depresjon kan legemidler med fordel legges til. Effekt av legemidler er ofte bedre jo mer alvorlig angsten er. Medisiner mot angst bør ikke benyttes alene, men alltid kombineres med samtaleterapi. Resten av denne artikkelen vil take care of om den medisinske behandlingen av angstlidelser.
Antidepressive legemidler kalt SSRI er fileørstevalg og SNRI er andrevalg i medisinsk behandling av angstlidelse
Legemidlene i denne gruppen kan deles inn i selektive og ikke-selektive reopptakshemmere, samt andre antidepressiver.
Samtidig har det vært debatt om effektivitet og sikkerhet ved bruk av antidepressiva. Mange studier har vist at medisin kombinert med terapi kan være den mest effektive behandlingen for moderat til alvorlig depresjon. Imidlertid er det også bekymringer knyttet til risikoen for selvmord og bivirkninger av medisiner, spesielt blant barn, ungdom og unge voksne.
Hvis depresjonen eller angsten din ikke blir bedre med vanlige antidepressive legemidler, kan legen din legge til en liten dose antipsykotisk medisin for å forbedre effekten.
Andre medisiner som også kan brukes ved angstlidelser er betablokkere, antihistaminer og epilepsimedisiner
Urtepreparater og homeopati er som regel fri for bivirkninger. Begynner gentleman å tro for sterkt på virkingen av slik behandling kan det skape seg en forventning om at guy trenger disse medikamentene for å beherske angsten, det er ikke like bra. Det er når person utfordrer uberettiget angst i passe porsjoner at behandlingen har mest for seg.
Virkning De ulike legemiddelgruppene virker forskjellig ved at effekten skyldes karakteristiske forandringer av gruppespesifikke reseptorer. Den generelle virkningsmekanismen for antidepressive legemidler er å hemme inaktiveringen av monoaminer, først og fremst serotonin og noradrenalin, i hjernen.
Disse medikamentene virker gjennom unike mekanismer og kan brukes når andre medisiner ikke virker, eller mot spesifikke symptomer.
Et Predicament i Norge er at for fileå leger tilgjengelig som behersker effektiv psykoterapi - samtaler uten en god system gir sjelden en verdi ut around den tiden person sitter i en samtale med terapeuten. Dessverre er det mangel på psykologer som kan tilby slik check here behandling i retail store deler av Norge.
Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de destructive reaksjonene, med utgangspunkt i beneficial sider og ferdigheter som er lett å glemme beneath angstens grep.
Man kan bruke betablokker i forkant av en situasjon som man vet vil føre til kraftig hjertebank og dermed utløse angst. Betablokkere er egentlig en hjertemedisin.
I tillegg kan disse medisinene gi bedre konsentrasjon, samt redusere kroppslig uro. Sentralstimulerende virker ved å øke mengden av et signalstoff som heter dopamin i den fremre del av hjernen. Denne delen av hjernen er «sjefen» i hjernen, og styrer mye av adferden vår.
Hovedhensikten med behandling av angsttilstander er å bedre livskvaliten - at guy skal bekymre seg mindre og om fileærre ting. Behandlingen skal føre til at man gjenvinner eller opprettholde funksjoner i dagliglivet.